Fra margarinfabrikk til Tromsøs sosiale møtested.
Du merker det straks du går inn i de historiske ytterdørene i Strandtorget 1.
Her har det vært folk, aktivitet og ikke minst stolte mattradisjoner i alminnelige tider.
I dag huser det ærverdige bygget det populære møtestedet Vertshuset Skarven, som består av Skarven Kro og bar i 1. etasjen, sjømatrestauranten Arctandria og Biffhuset i 2. etasjen, mens på toppen av bygget finner vi Kulinarisk Teater.
Vertshuset Skarven blir av mange ansett som en institusjon i Tromsø.
Skarvens historie strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da Gerhard Hay etablert smørfabrikk (Tromsø Smørfabrik A/S) i 1908, i ei brygge under beskjedne forhold. Fabrikken ble en suksess og ble senere påbygd i 1918-1920, i 1954 og 1970. På 1920-tallet var de særlig kjent for smørmerkene «Plantago», «Polar» og «Dacapo», (1927).
Etter en rekonstruksjon i 1929 der A/S Pellerin, Oslo Margarinfabrikk, skjøt inn ny kapital, ble navnet endret til Tromsø Margarinfabrikk A/S 1. jan. 1934.
Siden 1986 har nå Vertshuset Skarven huset et sosialt møtested med kjennskap som strekker seg langt forbi bygrensene.
Nærmere 10 millioner gjester fra inn - og utland har besøkt Skarven gjennom disse årene - hva er det som gjør stedet så populært?
-Vi satser på mangfold. Skarven skal være en plass alle typer mennesker kan trives, og det er gledelig å se at så mange tar turen innom på jubileet vårt, sa Gunnar Andersen under Skarvens 25-årsjubileum.
Han var med å starte opp Vertshuset Skarven sammen med Jan Klev.
-Den nordnorske kystkulturen sitter i veggene her, og det er noe vi har dyrket. I tillegg har vi tre stikkord som vi hele tiden jobber mot: Ekthet, ærlighet og folkelighet, fortalte Jan Klev under den samme feiringen.
Duoen har nylig gitt stafettpinnen videre til den erfarne restaurantmannen Morten Lønstad.
-De forrige eierne har bygget opp en institusjon i Tromsø innenfor restaurant og uteliv, og det ligger mye historie i veggene her. Den skal vi naturligvis ta vare på med begge hendene. Vi ønsker ikke å lage en Skarven 2.0, vi vil dyrke Skarven 0.0, sier Lønstad.
Han påpeker at både Tromsøs befolkning og de tilreisende sjarmeres av Skarvens ekthet, og derfor mener han at det er viktig at vertshuset forblir lokalt.
-Skarven forblir lokalt eid, lokalt drevet, med lokale produkter og leverandører. Dette skal vi gjøre mer av – ikke mindre, forsikrer Lønstad.
